Hvordan roe ned barnet

Jeg har jo blitt mormor igjen, og har vært en del hos mitt minste barnebarn. Det har fått meg til å minnes de tidene jeg selv hadde nyfødte barn. De begynte å våkne litt mer opp etter en måneds tid. Da begynte barnet å bli litt urolig og vanskelig å roe ned. Det var spesielt mye uro på kveldene. Jeg husker jeg gikk og gikk med barnet i armene, fram og tilbake i rommet. Da babyen sovnet, la jeg den forsiktig fra meg og tenkte at nå ville det bli rolig en stund, men neida, da våknet hen igjen og begynte å skrike igjen

Vi hadde en gyngestol da vi hadde små barn, der gynget vi mye med de små, og de roet seg så lenge vi gynget. Det var bare om å gjøre å gynge lenge nok, så sovnet de en stund.

Det var ikke alltid at gyngestolen hjalp, da la vi den lille i vogna og gikk på tur, sent på kvelden. Etterhvert tok vi vogna inn å kjørte den over en dørkarm, fram og tilbake. Det pleide å hjelpe

Noen vi kjente tok med seg babyen på kjøretur sent på kvelden. Våre barn sovnet alltid i bilen, så det var også et godt tips.

Den ene datteren min kjøpte en baby gyngestol til sin datter. Det var annerledes enn de vippestolene vi hadde. Da måtte barnet være 3 mnd, og det kunne ikke sitte så lenge av gangen. Denne stolen ligger barnet i og så gynger den frem og tilbake med lyd. Det gjør ingenting om barnet sovner der. Hen kan ligge og sove der. Det var en smart stol.

Det er ikke så lett å roe ned barnet, det er en litt slitsom tid. Heldigvis går det over, det er bare snakk om uker, og så roer ting seg igjen. Barnet kan etterhvert være våken, uten at man må roe det ned.

Til slutt vil jeg si at de basale behovene må selvfølgelig også utprøves. Er barnet sulten? Er det derfor hen skriker? Ammer du, er det bare å legge barnet til brystet. Gir du morsmelkerstatning, må du passe på så du ikke overskrider dagsmengden. Kanskje hen trenger en liten skvett? Er det noe i bleia? Da må bleieskift til.

Far og barn

Det er ikke mange tiårene siden far var veldig lite tilstede i barn mor universet. Da jeg ble født for over 50 år siden, var ikke min far tilstede under fødselen. Min mor fødte alene, både da hun fødte meg, og da hun fødte mine søsken som er tvillinger. Det fantes heller ikke noen systemer, som gjorde at far kunne være hjemme en liten stund etter fødselen heller. Min far hadde ingen svangerskapspermisjon. Min mor var hjemme alene med oss. Hun var dessuten hjemme med oss mange år framover.

Da jeg fødte mine barn for 30 og 20 år siden, var mannen min med på fødslene. Han fikk to ukers svangerskapspermisjon i tillegg. Da jeg fødte for 30 år siden, var det diskusjon om far skulle være med på fødselen, noen syntes det var vanskelig å være med, og det gjorde at diskusjonen var om dette var for alle. Far skulle få velge selv om han ville være med. Diskusjonen forsvant etterhvert, og jeg har nesten aldri opplevd siden i min jobb at far ikke var med på fødselen.

Nå har jeg fått to barnebarn, og nå er det helt annerledes. Far er med hele tiden, han er med på fødselen, og mange steder er det familierom, så far er med mor og barn de dagene de er på sykehuset. De har to ukers permisjon etter fødselen, og så blir resten av svangerskapspermisjonen delt mellom foreldrene. Så nå er det veldig likestilling mellom far og mor i forhold til barnet.

De har nå begynt å forske på om hva dette at far er mer med i barnets verden kan ha å si for barnet. Hvilke positive effekter har det å gi? Det de har forsket på er om barnet i 8 til 9 års alder har mindre utagerende adferd ved at far er mer med i barnets liv. Det de har kommet fram til er at barnet i større grad har mindre utagerende adferd ved at far er mer involvert i barnet.

Det er intressant å se hvordan ting utvikler seg. Jeg syns det er moro å se at fedrene til mine barnebarn er veldig engasjert i barna sine. Han ene har kommet så langt at han har hatt permisjon alene med datteren sin. Han fikk nok oppleve at det var litt vanskelig i begynnelsen, hun hadde jo vært vant til å ha bare mammaen sin der en stund, og plutselig var hun alene med pappaen sin. Det var en overgangsfase det også, men han taklet det veldig bra.

Hørseltest

En av oppgavene vi barnepleierne hadde var å ta hørseltest. Det tok vi på det andre døgnet, fordi det kunne være litt fostervann i ørene det første døgnet. Da er det vanskelig å få hørselstesten til å gå igjennom. Da jeg begynte som barnepleier, var det ikke begynt med å sjekke hørselen. En dag var det kommet et apparat som sjekket hørselen til de nyfødte. Det høres kanskje rart ut. Hvordan kan man sjekke hørselen på nyfødte, som ikke kan si ifra at de hører ? Det som skjer, er at vi setter inn en propp i øret til barnet. Fra den proppen går det et signal inn til hjernen til barnet. Har barnet normal hørsel, går det et signal fra hjernen til apparatet. Det er helt utrolig det som er funnet opp. Vi syns det er lettest å ta hørseltest mens barnet sover, så vi sier i fra til foreldrene, at de må si i fra når barnet sover. Det blir best resultat av det.

Når det viser seg at barnet ikke har hørsel, det kan skje. Vi tar bare flere tester, og hvis ingen går igjennom, blir barnet sendt videre til et hørselsenter. Det som er fint med det, er at det blir fanget opp veldig tidlig. Da kan man sette inn implantat mye tidligere enn før. Det kan gjøre sånn at barnet kan høre på en annen måte enn før.

Selv om det er fint at de finner fort ut av det, er det en sorg for foreldre å få en sånn beskjed. Selv om barnet får operert inn implantat, vil det jo aldri høre som oss andre. Det vi f.eks ikke høre forskjell på damestemmer og mannstemmer.

Det er 1,3 av 1000 nyfødte som har hørselstap eller hørselhemming. Det er viktig at disse behandles fort. De blir behandlet på et hørselsenter.

Badestell

Det er mye som skjer mens du er på sykehuset, og ikke så god tid. Det er egentlig sånn at du kan få hjelp og veiledning til å bade barnet ditt før du drar fra sykehuset, men det er ikke alltid det skjer. Plutselig skal du hjem, og du har ikke blitt vist badestell.

Da vil jeg forklare deg her hva du skal gjøre. Først må du få deg et babybadekar. Jeg syns egentlig de stellebordene med badekar under er veldig greit. Nå har jeg blitt mormor selv, og skulle hjelpe min datter å finne stellebord med badekar. Det fant vi ikke på IKEA eller babyverden, eller noen steder. Vi måtte på Finn.no, for å få tak i det, og da fant vi veldig billige stellebord med badekar. Ned til 100 kroner. Har du plass på badet, går det også an å kjøpe en liten badebalje å sette på benken.

Så fyller du i vann. Vannet må være 37 grader, eller en tanke varmere når du kjenner med albuen. Så senker du barnet forsiktig ned i vannet.Du holder barnet med venstre hånd, og vasker med høyre hånd. Hvis magen ikke kommer helt ned i vannet, kan du ta en lunken klut å legge over magen. Det er ikke farlig at det kommer vann på navlestumpen. De fire første ukene trenger du ikke å bruke noe såpe eller annet i vannet, det holder med vann. Siden finnes det mange babyprodukter både på butikken og på apoteket.

Når du tar barnet opp av vannet, er det viktig å ta håndkle fort rundt barnet, så det ikke blir kald. Så klappetørker du kroppen. Husk å tørke godt i alle hudfolder. Bak ørene, i halsgropen, under armene, i lysken, bak knehasene og mellom tærne.

Navlen er en liten navlestump, som detter av mellom 2 og 14 dager, etter det er det en normal navle. Navlen skal behandles tørt. Det betyr at du ikke skal gjøre noe med det. Du kan tørke den litt med en q- tips etter badet. Før i tiden sa vi at man skulle behandle den med klorheksidin på en q- tips hver dag, men det har vi gått bort i fra. Syns du den blir betent, skal du gå til helsestasjonen med det.

Barnets første døgn

Når barnet blir født er det veldig våken de to første timene. Da er det viktig at mor å barn får være sammen. Noen ganger blir barnet tatt med ut av fødestua. Kanskje det må få litt hjelp til å få satt i gang pusten. Det kan virke litt dramatisk, og mor og barn får ikke vært sammen med en gang. Det går heldigvis fort, som regel, så mor og barn kommer sammen igjen. Det som er viktig å begynne med når barnet er så våken, er å få barnet til å die. Noen barn er kvalme etter å ha svelget fostervann, så de vil ofte ikke suge med en gang. Da må barnet få tilbud om å få die, hver gang barnet våkner det første døgnet. De som suger med en gang, blir ofte veldig trøtt etter et par timer. Da kan de ofte sove et døgn. Det skal de få lov til. Da kan mor og far også få sove. Da blir de uthvilt til det neste døgn.

Det første døgnet er veldig spesielt, mor og far kan ikke se seg mett på det nyfødte barnet. Det er veldig vanskelig å få sovet da. Man er veldig høyt oppe følelsesmessig. Spesielt mor vil ha problemer med å sove å roe seg ned. Det er helt normalt. Du er da full av adrenalin.

Samsoving

Du lurer kanskje på om det er greit at du lar barnet ditt sove sammen med deg og mannen din. Det kalles samsoving. Det har det vært veldig mye diskusjon rundt. Noen syns det er greit å la barnet sove sammen med seg, andre vil helst at barnet skal bli vant med å sove for seg selv så fort som mulig. De er redde for at de skal få problemer med å få barnet til å ligge i egen seng i lang tid fremover. Det er nok en fare med det, men det trenger ikke bli noe problem å få barnet til å sove for seg selv senere. Hvis du velger å samsove med barnet er det noen ting du må være klar over. Du må ikke legge barnet tett inntil deg, under din dyne. Det kan bli for tett og varmt for barnet. Skal du samsove med barnet, må barnet få god plass i senga med egen dyne over seg. Madrassen må ikke være for myk. Det finnes også side crib, som man kan sette ved siden av senga. Da ligger barnet nesten ved siden av deg, men i en egen seng.

En annen ting du må være oppmerksom på hvis du vil samsove med barnet ditt er at du og mannen din hverken røyker, snuser eller at det blir inntatt alkohol. De tre tingene samsvarer ikke med samsoving. Det hjelper heller ikke at det er lenge siden vedkommende har røyket eller snust. Er en av dere en røyker eller snuser, går det ikke an å samsove.

Tenker du at hvis det er mannen din som snuser eller røyker og ikke du, og du tenker at du kan legge deg på sofaen å samsove med ditt barn der, anbefales ikke det heller. Det anbefales ikke å samsove i sofaen om natten, da det kan bli for trangt, og barnet kan rulle ut av sofaen. Barnet kan godt ligge å sove på sofaen om dagen, da har jo du full oversikt.

Så hvis ingen av dere røyker, snuser eller ikke har inntatt alkohol, kan dere samsove med deres barn.

Kremjobben

Jeg vil gjerne fortelle om en dag på jobben for meg. Der jeg jobbet, jobbet det både jordmødre og barnepleiere. Vi rullerer mellom fødeavdelingen og barselavdelingen. Jordmødrene har mest tid på fødeavdelingen, og barnepleierne har mest tid på føden. Den dagen jeg vil fortelle om, var en dag på fødeavdelingen. Min jobb på fødeavdelingen, som barnepleier er å pusle litt rundt før fødselen. Først hilser jeg på de vordende foreldrene, forteller at jeg er barnepleier, og kommer senere, og hjelper til i sluttfasen av fødselen. Jeg varmer opp håndklær til babyen kommer. Når babyen kommer, blir håndklær tullet godt rundt babyen, så den ikke skal bli kald. Babyen kommer jo fra god og varm mage. Så ordner jeg istand navnebånd til babyen.Når fødselen er i sluttfasen kommer jeg inn igjen. Jeg er da jordmors høyre hånd, og henter ting til henne, som hun spør etter. Ellers hjelper jeg litt til sammen med far å hente kalde kluter til mor. Det er ofte godt å få en kald klut i pannen, når det står på som verst. Så er barnet ute. Jobben min da er å hjelpe mor med å legge til barnet, så det får suge melk fra mor. Det som skjer denne dagen, er at mor snur seg mot meg og sier: ” Du har jo Kremjobben, du”

Ja det har jeg virkelig, sa jeg. Jeg storkoser meg i jobben. Jordmor syntes hun hadde kremjobben, men jeg har jo den beste jobben. Ikke noe ansvar, bare å hjelpe til. Dessuten er det jeg som får stelle barnet, og ta alle målinger på barnet etter fødsel. Jeg er ekspert på barseltiden, og det er jo den koselige delen. Så ja jeg har virkelig kremjobben.

Amming

Det er ikke til å legge skjul på at det er mye amming på barsel. Det er viktig å komme i gang med ammingen. Vi hjelper og veileder i amming. Når barnet er født, tar det ikke lange tiden før det er klar til å die. Vi legger barnet til rette for å die. Barnet skal selv finne veien til brystet. Det tar litt tid, og vi må legge godt til rette for det. Barnet søker og søker, og klarer å krype fram til brystet, og ta tak. Det er veldig fint å se på. Når barnet skal ta tak i brystknoppen, må det gape høyt, så barnet får kroppen godt opp i ganen. På den måten får barnet sugd melken ut av brystet. Den første melken er råmelk. Den er tjukk og næringsrik. Det er ikke mange dråpene, men det er nok til å begynne med. Når barnet har fått i seg den første råmelken blir det veldig trøtt. Barnet kan sove et døgn etter det. Det gjør ingenting, for barnet har fått i seg den første rå melken. Senere skal barnet spise med tre til fire timers intervaller. Det er bare det første døgnet det ikke gjør noe om det ikke spiser så ofte. Hvis barnet ikke har fått i seg den første rå melken med en gang etter fødselen. Det kan skje, barnet er kanskje kvalm, etter å ha svelget fostervann. Eller mor og barn har blitt adskilt etter fødsel av forskjellige grunner. Da er det viktig at barnet får suge. Da kan ikke barnet sove et døgn. Det må få i seg morsmelk. Da kan det bli litt mas fra oss barnepleierne noen timer. Når barnet har sugd er vi alle fornøyde.

Livet på barsel

Jeg må fortelle litt om livet på barsel. Det er en fantastisk opplevelse å være der som ansatt. Jeg stortrives som barnepleier. Jeg tror foreldrene på barsel også syns det er en spesiell atmosfære der. Først er du jo på føden, og føder barnet ditt. Etter fødselen er du noen timer på føden, og så kommer du på barsel. Der er det enten fleremannsrom eller familierom. Der jeg jobbet, var det til slutt bare familierom. Det kan være koselig å komme på fleremannsrom, da kan man få kontakt med andre mødre, og dele opplevelsene sine med andre, som har opplevd det samme. Noen holder kontakten senere også. Så er det de som får familierom. Det er jo hyggelig at mor og far får være der sammen og dele opplevelsene. På barsel er det viktig å bruke tiden på å bli litt kjent med den lille, og knytte bånd. Så skal ammingen komme i gang. Det blir brukt mye tid på ammeveiledning og amming. Det er mye som skal skje de få døgnene man er der. Foreldrene skal lære å stelle barnet, og bade det. Det blir tatt hørseltest og blodprøver. Etter to til tre døgn skal alt være på plass, og foreldrene får reise hjem.

Reiving

Reiving eller å reive barnet kan være en fin ting å gjøre. Hvis barnet er urolig er det veldig godt for det å bli reivet. Det heter også å bli svøpt, det er kanskje et litt penere ord. Du svøper barnet ditt. Grunnen til at det kan være litt bra, er at når barnet ligger helt løst, blir omverden litt stor og formløst. Da kan barnet bli urolig, og da er det godt å bli reivet eller svøpt. Det du da gjør, er å legge hendene i kors over brystet, og pakker teppet godt rundt barnet. Du pakker rolig og mens du prater rolig med barnet. Bena skal ligge løst. Du må være tilstede hele tiden, mens barnet ligger sånn. Husk på at barnet ikke skal ligge sånn så veldig lenge, da det kan ha andre behov. Noen svøper barnet under dyna, når det skal sove. Det går også an å gjøre. Barnet faller mer til ro da.