Far og barn

Det er ikke mange tiårene siden far var veldig lite tilstede i barn mor universet. Da jeg ble født for over 50 år siden, var ikke min far tilstede under fødselen. Min mor fødte alene, både da hun fødte meg, og da hun fødte mine søsken som er tvillinger. Det fantes heller ikke noen systemer, som gjorde at far kunne være hjemme en liten stund etter fødselen heller. Min far hadde ingen svangerskapspermisjon. Min mor var hjemme alene med oss. Hun var dessuten hjemme med oss mange år framover.

Da jeg fødte mine barn for 30 og 20 år siden, var mannen min med på fødslene. Han fikk to ukers svangerskapspermisjon i tillegg. Da jeg fødte for 30 år siden, var det diskusjon om far skulle være med på fødselen, noen syntes det var vanskelig å være med, og det gjorde at diskusjonen var om dette var for alle. Far skulle få velge selv om han ville være med. Diskusjonen forsvant etterhvert, og jeg har nesten aldri opplevd siden i min jobb at far ikke var med på fødselen.

Nå har jeg fått to barnebarn, og nå er det helt annerledes. Far er med hele tiden, han er med på fødselen, og mange steder er det familierom, så far er med mor og barn de dagene de er på sykehuset. De har to ukers permisjon etter fødselen, og så blir resten av svangerskapspermisjonen delt mellom foreldrene. Så nå er det veldig likestilling mellom far og mor i forhold til barnet.

De har nå begynt å forske på om hva dette at far er mer med i barnets verden kan ha å si for barnet. Hvilke positive effekter har det å gi? Det de har forsket på er om barnet i 8 til 9 års alder har mindre utagerende adferd ved at far er mer med i barnets liv. Det de har kommet fram til er at barnet i større grad har mindre utagerende adferd ved at far er mer involvert i barnet.

Det er intressant å se hvordan ting utvikler seg. Jeg syns det er moro å se at fedrene til mine barnebarn er veldig engasjert i barna sine. Han ene har kommet så langt at han har hatt permisjon alene med datteren sin. Han fikk nok oppleve at det var litt vanskelig i begynnelsen, hun hadde jo vært vant til å ha bare mammaen sin der en stund, og plutselig var hun alene med pappaen sin. Det var en overgangsfase det også, men han taklet det veldig bra.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: