Hvorfor jeg ikke er barnepleier lenger.

Jeg er i utgangspunktet hjelpepleier, men i 1999 tok jeg videreutdanning som spebarn og barselpleier. Rett etter utdannelsen fikk jeg jobb som barnepleier. Jeg jobbet som barnepleier i 15 år. Det var min drømmejobb og kremjobb. Jeg elsket jobben og sa alltid ja til ekstravakter.

En dag fikk jeg plutselig symptomer på noe som minnet om psykiatrisk sykdom. Jeg ble fort lagt inn på psykiatrisk avdeling. Jeg fikk en diagnose. Det tok lang tid før jeg kom meg ut av dette. Etterhvert følte jeg at jeg var klar for å begynne å arbeide igjen. Behandleren min var enig, og ordnet med møte med arbeidsgiveren min om å begynne i arbeid igjen. Arbeidsgiveren min hadde funnet ut av min diagnose, og ville ikke at jeg skulle begynne å arbeide igjen ennå. Vi hadde flere møter, men hver gang ville arbeidsgiveren min utsette at jeg begynte i arbeid igjen.

Til slutt ville hun at jeg skulle si opp jobben min. Det ville ikke jeg, og jeg tok kontakt med fagforbundet. Hun ordnet et møte med min arbeidsgiver. Resultatet av møtet, ble at hun fra fagforbundet var enig med min arbeidsgiver om at jeg måtte finne meg en ny jobb. Jeg hadde en diagnose som tilsa at jeg ikke kunne jobbe med mennesker. Jeg ble sagt opp, og fikk ingen referanser. Ikke så veldig lenge etter fikk jeg meg jobb som hjelpepleier. Legen min friskmeldte meg til jobb. Hun sa også at jeg selvfølgelig skulle jobbe med det jeg hadde utdannet meg til. Jeg skulle tilbake til helsesektoren.

Nå har jeg jobbet i flere år som hjelpepleier. Det går bra, og jeg klarer fint å jobbe med mennesker. Pengemessig tjener jeg bedre nå enn som barnepleier, så sånn sett blir jeg vel her. Til tross for det, har jeg en stor sorg for at jeg ikke er barnepleier lenger. Det er derfor jeg nå har startet denne bloggen, for da kan jeg dele min kunnskap om barseltid med deg, og min kunnskap om tvillinger.

En ammehistorie

Da jeg jobbet som barnepleier, pleide vi å veie barnet den dagen mor og barn skulle reise hjem. Det er helt vanlig at barnet har gått litt ned i vekt til den dagen de skal reise hjem. Noen blir til dagen etter også, hvis de er førstegangsfødende. Da pleide vi også å veie barnet,  og da hadde vekten snudd, og begynt å gå oppover igjen.

De som skal reise den dagen den første vekten blir tatt, er fleregangsfødende. Når vi ser at vekten er gått litt ned, vet vi at vekten har snudd til neste dag. Av og til går vekten ganske langt ned. Den kan ha gått ned over 10%. Da vil vi at mor og barn skal bli til dagen etter. Da setter vi i gang tiltak. Barnet må suge ofte, helst hver 3. time. Så gir vi litt tillegg etter amming. Da ser vi at vekten har snudd fint og er på vei oppover neste dag. Så da kan mor og barn dra hjem igjen.

En dag hadde jeg ansvar for en mor som hadde fått sitt fjerde barn. Hun skulle hjem den dagen. Jeg skulle bare veie barnet,  og så skulle hun hjem. Jeg fikk med meg barnet til vekten, jeg veide barnet,  og så viste det seg at barnet hadde gått ned over 10%. Jeg gikk inn til moren,  og fortalte at barnet hennes hadde gått ned over 10%. Jeg fortalte da at vi anbefalte mor å bli en dag til, og at vi startet et tiltak.  Hun måtte amme hver 3. time og så skulle jeg gi tillegg etter hver amming.

Det som da skjedde, var at hun nektet å bli der til neste dag. Hun fortalte da at alle hennes tre første barn hadde også gått ned over 10%. Hun hadde da tatt de med hjem og bare ammet de. Hun ville ikke at barnet skulle få noe tillegg heller. Ingen av de andre hadde heller ikke fått det. Hun hadde bare ammet. Hun fortalte meg at alle tre hadde vært runde og gode ved 6 måneders alder. Jeg kunne ikke annet enn å la henne dra. Hun kom ikke tilbake, så det gikk nok bra.

Det får meg til å tenke på at det vi lærer, kanskje er litt feil. Vi lærer at barnet trenger melk i magen nesten med en gang det blir født. Vi får mor til å legge til barnet nesten med en gang barnet er født, og hvis barnet ikke har sugd da, hjelper vi moren med å få ut litt råmelk, så barnet kan få melken på kopp. For det er veldig viktig at barnet får i seg melk. En annen historie jeg hørte en gang, var om en mor som fikk tvillinger. Hun fødte i et annet land. Etter fødselen fikk hun beskjed om at det ene barnet var død. Det andre barnet fikk hun ikke se på flere dager. Da hun begynte å få melkespreng spurte hun om hun ikke fikk gi barnet sitt litt melk. Da etter flere dager fikk hun barnet inn til seg, og barnet fikk melk. Hva hadde skjedd i mellomtiden? Hadde barnet fått tillegg? Eller hadde barnet ikke fått melk fram til mor spurte etter barnet? Kan egentlig spedbarn leve uten å få i seg melk flere dager?

Det er spørsmål vi egentlig ikke helt vet svar på. Hvor mye melk får barnet i magen de første dagene det dier? Noen har melk med en gang, andre får melk litt senere. Det er jo derfor vi veier barna, da får vi en pekepinn om hvem som har fått melk og hvem som kanskje må ha litt hjelp. Siden det gikk veldig bra med de barna som gikk ned over 10% uten tillegg, vil det vel helst gå bra med alle barn som går ned over 10%, bare man er tålmodig. Da må man tenke at det ikke er farlig for barnet å ikke få melk i magen noen dager.

Foreløpig er prosedyren sånn at barnet trenger mat i magen hele tiden, og hvis barnet går ned over 10% må det få litt tillegg, for å være sikker på at barnet får melk i magen. Hva tenker du? Hadde du hatt is i magen, og tenkt at melken kommer etterhvert, så barnet blir god og rund i 6 måneders alder?

Jeg må si at de fleste mødre gjør som vi sier når barnet har gått så mye ned. De blir en dag til, ammer ofte og lar oss gi barnet tillegg etter amming. Da går jo barnet fint opp i vekt til neste dag. Når de da kommer hjem, kan de fortsette med å bare amme.

Refluks hos spedbarn

Jeg har jo blitt mormor igjen. Fra før har jeg et jentebarnebarn på 1.5 år. Nå har min eldste datter fått en liten jente. Jeg har fått være mye sammen med dem denne første tiden. Min datter syns det har vært litt slitsomt, for hun har vært mye utilpass,  og grått mye. Vi har bysset, matet og gått mye med henne,  men har ikke helt forstått hva som har gjort at hun ikke er helt fornøyd.

En dag var vi sammen med den andre datteren min, som har den største barnebarnet mitt. Hun skulle prøve å få henne rolig. Hun klarte det en liten stund, men så ble hun sulten og ville ha mat. Hun hjalp til med å mate henne, hun får morsmelkerstatning på flaske. Etter maten, var hun fremdeles utilpass og gråt. Da sa hun at det var noen spedbarn som led av stille refluks,  kanskje hun også hadde det? Jeg hadde aldri hørt om stille refluks, så det var noe nytt for meg. Jeg måtte finne ut av hva det var.

Det jeg fant ut, var at refluks på spedbarn, var mageinnhold som gikk tilbake i spiserøret. Litt som sure oppstøt. Det var 6 % som trengte behandling for det, ellers var det ganske vanlig å ha det, men uten at man trengte behandling. Leger var kjent med fenomenet.

Det som var vanlig symptomer på refluks var at barnet gulper mye. 60-70% av alle spedbarn gulper mye, også mitt barnebarn. De andre symptomene var dårlig matlyst, noe jeg ikke syns mitt barnebarn har. Et annet symptom var at barnet la lite på seg. Mitt barnebarn legger fint på seg. Konklusjonen var at hvis barnet gulper mye, men la fint på seg og ellers virket tilfreds hadde ikke barnet refluks. Jeg kom frem til at mitt barnebarn ikke hadde refluks.

Har du et barn med disse symptomene er det første du bør prøve å heve hodeende, prøve å ha Fortykningsmidler i morsmelkerstatning en. Ha hyppige små måltider.

Hvis ikke det hjelper kan man allikevel behandle med medisiner som Protonpumpehemmere som heter Nexium og Omeprazol. Bivirkninger er Magesmerter, oppkast, diaré og Forstoppelse. Allikevel vil man merke bedring av symptomene etter et par dager, og ihvertfall innen 2 uker.

Jeg fant ut at på spedbarn, het det refluks på spedbarn, men på litt større barn kunne det hete stille refluks. Det var sjelden stille refluks på spedbarn med andre ord.

Å amme tvillinger

Det kreves en hel landsby å amme tvillinger. Du må bruke all din tid den første måneden. Det er viktig at du får amme, hvile og spise og sove, og ikke noe særlig utenom det. Du skal jo produsere melk til to, og det krever at du hviler deg mye. Da er det viktig at du har noen rundt deg som kan hjelpe til med husarbeidet og alt det andre som kreves i en husholdning. Mannen din kan jo gjøre mye, men kanskje du har annen familie og venner som kan hjelpe deg?

Hvordan skal du amme tvillingene? Vil du amme dem en og en? Noen foretrekker å gjøre det. Det vil ta enda mer av tiden din. Andre vil amme tvillingene samtidig. Da trenger du en stor og god tvillingammepute. Du kan legge barna med hodet mot hverandre og bena ned mot hver sin underarm, eller du kan legge barna etter hverandre, så bena ligger i samme retning. Noen legger barna til på det samme brystet hver gang, andre lar barna bytte på å suge på brystene. Det siste er kanskje lurt, da de kan suge litt forskjellig. Da blir det ikke så forskjellig melkemengde i brystene.

Når man ammer et barn, sier vi at barnet kan suge så lenge det vil, men ikke lenger enn en halv time på et bryst. Når det gjelder tvillinger, trenger de å få nok melk fra bare et bryst, så da må de få suge dobbelt så lenge, for å få nok melk. Det er ikke uvanlig at de må få suge en times tid.

Hvis du klarer å amme tvillingene dine i 6 måneder er du veldig flink. Du sparer deg jo også for mye jobb med vasking av flasker og laging av morsmelkerstatning. Du gir jo også tvillingene dine det beste som er, nemlig morsmelk. Noen klarer å amme sine tvillinger et helt år. Det er veldig imponerende. Andre må kanskje amme litt og gi litt morsmelkerstatning ved siden av. Klarer du å amme, er det også en annen fordel du får. Du forbruker nemlig 700 kcal i døgnet på å amme tvillinger.

For å hjelpe til med melkeproduksjonen, går det også an å pumpe seg ved siden av ammingen. Da kan du f.eks amme den ene tvillingen, og gi pumpemelk på flaske til den andre tvillingen. Det er mange muligheter.

Uansett hvordan du snur og vender på det, går veldig mye av tiden din til amming når du har tvillinger. Noen ganger kan man føle at det bare er amming og amming. Det er da det er greit å ha noen der til å ta seg av det andre, så du kan hvile litt. Antagelig er det mangel på hjelp som gjør at noen må hive inn håndkle og begynne med morsmelkerstatning og flasker.

Før i tiden fikk man husmorvikar, som kom å hjalp tvillingmoren med husarbeidet og hjelp til eldre barn. Nå finnes det ikke husmorvikarer lenger. Det er litt synd, for det er ikke alle som har familie nær seg.

Mine tvillinger

Jeg tenkte jeg ville dele historie og bilde av mine tvillinger den dag i dag. De er født i år 2000, så de er 20 år i dag, blir 21 i løpet av året. Sønnen min er i dag lærling. Han skal bli billakkerer. Han venter nå bare på fagprøven, da han har vært lærling i 2 år. Datteren min skal nå studere økonomi og ledelse i Bø i 3 år. Hun begynner nå til høsten.

Tvillingene er veldig tette. De passer på hverandre. Jeg har jo erfaring med tvillinger, både som søsken og egne tvillinger. Mine søsken var og er også veldig nære. Da vi var yngre, og kranglet, var det alltid de to mot meg. En gang kom min bror til meg etter at vi hadde kranglet. Han sa da at han egentlig var enig med meg, men han måtte holde med søsteren sin, hun var tross alt tvillingsøsteren hans. Mine tvillinger passer også på hverandre. En gang sønnen min hadde funnet et blad man kunne putte på nesa. En annen gutt tok bladet fra han og satte på sin egen nese. Da kom tvillingsøsteren løpende i full fart fra et annet sted i skolegården. Hun plukket bladet vekk fra nesa til den andre gutten, og plasserte det på nesa til tvillingbroren sin.

Jeg hørte også historier om at hun passet på at han fikk med seg alt han skulle, da de skulle ta skolebussen hjem. Han var litt urolig og fikk ikke med seg alt, men hun ordnet opp.

I dag som unge voksne passer de også på hverandre. Er det noe den ene skal være med på, og den andre ikke har noe annet å gjøre, passer de på at den andre også får være med. Dessuten har de begge glede av hverandres selskap, hvis det ikke er andre tilstede.

Jeg husker at jeg selv ønsket at jeg også hadde en tvillingsøster eller bror, som kunne passe på meg. Jeg er nok ikke alene om å ønske det. Jeg er ihvertfall veldig glad for at mine tvillinger har hverandre.

Dobbel lykke

Det er mange som sier at de er så glad for at de ikke fikk tvillinger, for de var så redd for at de skulle få tvillinger da de gikk gravid. Samtidig sier de som får tvillinger at de er veldig glad for å få tvillinger. Det er dobbel jobb, men dobbel lykke. De som får tvillinger først, sier at de syns det var greit, for de visste ikke om noe annet. Vi som fikk tvillinger til slutt, sier at det var greit, for vi var vant til barn fra før.

I Norge blir det født 15 tvillingpar per 1000 fødte, det betyr at hvis det blir født 30 000 i året, er det 450 tvillingpar.

Hvis du skal ha tvillinger, eller har fått tvillinger, kan du melde deg inn i tvillingforeningen. Jeg var med i tvillingforeningen en stund. Det var veldig hyggelig. Vi møttes hjemme hos hverandre og ga hverandre gode råd og diskuterte hvordan vi taklet dagene med tvillinger. Vi var også på turer og arrangementer med og uten tvillingene. Det var en fin tid, der de som hadde hatt tvillinger lengst, kom med gode råd til oss som var nybakte tvillingforeldre.

Hvis du skal ha trillinger, eller har fått trillinger, finnes det ingen egen forening for dere, dere må melde dere inn i tvillingforeningen.

Når det gjelder oss var vi egentlig glad for at vi fikk tvillinger. De kom ganske lenge etter de to første barna våre. Det var greit at det ble to da, så de ikke ble alene til slutt. De vil alltid ha glede av hverandre.

Vi fikk en gutt og en jente, så de er toeggede. Toeggede tvillinger er arvelig. I vår familie har også min mor tvillinger, så jeg har tvillingsøsken. Eneggede tvillinger er ikke arvelig, det sies at det skjer en feil, så egget deler seg i to. Derfor blir eneggede tvillinger helt like. De er fra samme egget. Derfor er aldri eneggede tvillinger av hvert sitt kjønn, men alltid to jenter eller to gutter.

Det sies også at det er større sjanse for å få tvillinger ved høyere alder. Det ble også født ganske mange tvillinger da de begynte med IVF, da ble det ofte satt inn flere egg, for å være sikker på at et av eggene ble befruktet. Nå blir det bare satt inn ett egg, for det ble så mange tvillinger av det.

Når det gjelder trillinger, blir det født et par per 1000 fødsler, så det er litt mer uvanlig. Det kommer av IVF, men jeg har hørt om trillinger som er blitt unnfanget spontant.

Barseltårer

Det første som skjer etter at du har født, er at kroppen produserer morfinedorfiner og adrenalin. Det gjør sånn at den nybakte mor føler seg veldig våken, oppspilt og lykkelig det første døgnet. Det er sånn fra naturens side, for at mor skal passe på sitt nyfødte barn på best mulig måte. 80% får barseltårer to til fire dager etter fødselen. Du har født verdens nydeligste baby, og skulle være verdens lykkeligste mor. Så hvorfor gråter du? Du føler deg utilstrekkelig og føler bare trang til å gråte. Det kommer plutselig og er ikke der hele tiden. Innimellom er du verdens lykkeligste mor. Det er ingen som har fortalt at du kan få en sånn følelse, og at du bare må gråte. Da jeg jobbet på barsel, kalte vi det tre dagers tårer. Det gjorde vi fordi tårene ofte kom den tredje dagen. Så var det over. Det var det vi trodde. Nå vet jeg at det er en sannhet med modifikasjoner. Du kan føle en følelse av utilstrekkelighet og følelsen av å være en dårlig mor. Det kan komme over deg en god stund, kanskje de fire første ukene. Da vil jeg nå si med en gang, at du er en fantastisk mor. Du er den beste moren ditt barn kan få. Det er helt normalt med barseltårer. Går det lenger enn fire uker, bør du få hjelp.Det kan være tegn på fødselsdepresjon. Da kan kanskje medisin hjelpe deg en liten stund.

Det er ikke bare mor som kan få barseltårer. Far og medmor kan også få det. Det kommer av at hele livssituasjonen er snudd på hodet for en liten stund. Det er en stor omveltning i livet å få barn. Nå er det barnet som er i fokus. Mange vil si at det er en livskrise de holder på å komme igjennom.

Noen kalle barseltåre tiden for baby blues. Det er mange tanker som kommer når du har baby blues. Du kan føle deg som en dårlig mor, men du kan også føle at du aldri skulle ha blitt gravid, og fått barn, eller at du er skuffet over babyen. Du tror du aldri kommer til å bli en god forelder. Du får dårlig samvittighet for at du ikke er i den lykkelige babyboblen, men du skal vite at det er ganske vanlig å få denne reaksjonen. Det er ikke noe som er feil. Å finne seg til rette i foreldrerollen er ikke veldig lett. Det er ingen dans på roser å bli foreldre.

Hvis du har problemer med å få til ammingen, kan det også gi forsterket barseltårer. Du skjønner ikke hvordan alle kan si at ammestunden er kosestund for mor og barn. Du syns det bare er kaos og trist stund. Kanskje barnet bare gråter og virker utilfreds. Da er det ikke så mye babylykke, bare trist og du får bare lyst til å gråte.

Har du funnet ut ganske tidlig at du ikke vil amme, kan den beslutningen også gjøre at du ikke føler deg som en god nok mor. Det kan også gi deg barseltårer. Du føler deg lykkelig innimellom, men så kan et uoverveid ord få lasset til å falle og du blir lei deg og får bare trang til å gråte.

Denne tilstanden er vanlig den første tiden, men hvis det vedvarer over fire uker, bør du snakke med helsesøster. Du skal ikke gå rundt å føle deg utilstrekkelig og dårlig så lenge. Du føler deg kanskje bra 80% av tiden, men begynner lett å gråte, da må du få hjelp. Det skader ihvertfall ikke å snakke med helsesøster.

Har barnet ditt kolikk?

Det er en stor overgang å få barn for første gang, og du vet ikke hva godt du skal gjøre for ditt barn. Den største utfordringen er at barnet gråter mye. Det kan tære på en mors selvtillit at hun ikke klarer å trøste barnet. Men hva er kolikk og hva er normal kveldsuro? Det kan være vanskelig å finne ut av. Når du vet at barnet er mett, og barnet har bæsjet, og blitt skiftet på og skulle være fornøyd, fortsetter hen å gråte. Noen ganger er hen helt utrøstelig, og du går og går, bysser og bysser, uten at det hjelper. Det kan være tarmene, som fremdeles er umodne, og kan gi smerter. Det er helt normalt å måtte bysse å gå mye rundt med barnet om kvelden. Det er normal kveldsuro.

En som har kolikk skriker veldig mange timer i døgnet. Det kan bli opp til 18 timer i døgnet. Da er gode råd dyre. Noen prøver å gå til kiropraktor. Det kan bedre det noe, slik at barnet gråter litt mindre i døgnet. Det kiropraktoren gjør er å ta en samtale med foreldrene først. Deretter gir han en veldig skånsom behandling. Han gjør det samme som han gjør med voksne, å få muskulatur og ledd til å bevege seg normalt.

Det finnes også noen råd man kan gjøre hjemme selv. Du kan prøve å gi litt sukkervann. Da er det lurt å ha en liten sprøyte uten spiss å gi sukkervann til barnet på det. Det trengs bare noen milliliter på sprøyte. Da koker du en dl vann med en spiseskje sukker, og kjøler det ned. Sukkervannet kan stå i kjøleskapet i 2 døgn. Sukkervannet skal virke smertestillende. Du skal bare gi 2 til 5 ml på sprøyte av gangen. Det kan gis hver time.

Det er omstridt med sukkervann, noen mener det er farlig for barnet. Det er som å gi vin til voksne, er det noen som sier. De mener også at det kan bli et høyt blodsukker av det. Det er kanskje hvis man gir barnet sukkervann hver time det gråter og over en lang periode. Jeg tenker at hvis man ikke merker noe veldig bedring av sukkervannet med en gang, trenger man ikke å fortsette med det. Hvis du syns det hjelper, og vil gi barnet ditt sukkervann hver gang det begynner å gråte, må du kanskje vurdere om det kan bli litt mye sukkervann for barnet. Kolikken er jo veldig slitsom mens det holder på, men det gir seg ved 3 mnd alder. Kanskje du bare skal komme deg igjennom det, selv om det føles som en evighet.

Noen mener at barnet bare trenger kontakt med mor og far, og at det kan hjelpe på gråten. Uansett om barnet ditt bare har vanlig kveldsuro eller kolikk, er det viktig med nærkontakt fra mor og far. Det å gå med barnet på armen eller over skulderen gir en viss smertestillende effekt.

Barseltiden

Tiden du får på barsel er 60 timer som førstegangsfødende og 48 timer som fleregangsfødende. Det har utviklet seg veldig fra da min farmor fikk barn og til mine barn nå har fått barn. Da min farmor fikk barn lå hun i 14 dager på barsel. Da lå hun hele tiden, og fikk stelt seg i senga. Hun fikk inn barnet til amming til faste tider. Det var nok litt forskjell på land og by. Hun bodde i byen. På landet fødte de kanskje mere hjemme, da var det vel opp å stå ganske fort. Da jeg fikk barn, var jeg en uke på barsel første gang, og så en tre, fire dager. Så det blir kortere og kortere på barsel.

Nå må man bare greie seg selv. Nå som jeg har blitt mormor igjen, ser jeg på nært hold hvordan det er å ha spedbarn. Jeg har vært litt og hjulpet henne med barnet. Hun trenger litt avlastning, men jeg ser også at det er fint for en som er i barsel at det kommer en å hjelper litt til med husarbeidet. Det er deilig for mor å bare konsentrere seg om barnet, så kan noen andre ta det andre. Sånn sett er det synd at det er slutt på husmorvikarene.Min mor fikk husmorvikar. Da hadde hun meg og så fikk hun tvillinger. Husmorvikaren tok seg av meg og husarbeidet, så moren min kunne konsentrere seg om tvillingene. Jeg har hørt litt rundt om det er behov for husmorvikar igjen, men det ser ut som de fleste heller vil ha en i familien eller venner til å komme å hjelpe dem i barseltiden.

Barseltiden er den tiden det tar kroppen å komme til normalen igjen etter fødselen. Det tar seks uker. Masse skjer på seks uker. Det er den tiden det tar å bli kjent med ditt barn. Når det har gått seks uker, har dere kommet inn i en rutine, og ting har roet seg med babyen.

Hvordan roe ned barnet

Jeg har jo blitt mormor igjen, og har vært en del hos mitt minste barnebarn. Det har fått meg til å minnes de tidene jeg selv hadde nyfødte barn. De begynte å våkne litt mer opp etter en måneds tid. Da begynte barnet å bli litt urolig og vanskelig å roe ned. Det var spesielt mye uro på kveldene. Jeg husker jeg gikk og gikk med barnet i armene, fram og tilbake i rommet. Da babyen sovnet, la jeg den forsiktig fra meg og tenkte at nå ville det bli rolig en stund, men neida, da våknet hen igjen og begynte å skrike igjen

Vi hadde en gyngestol da vi hadde små barn, der gynget vi mye med de små, og de roet seg så lenge vi gynget. Det var bare om å gjøre å gynge lenge nok, så sovnet de en stund.

Det var ikke alltid at gyngestolen hjalp, da la vi den lille i vogna og gikk på tur, sent på kvelden. Etterhvert tok vi vogna inn å kjørte den over en dørkarm, fram og tilbake. Det pleide å hjelpe

Noen vi kjente tok med seg babyen på kjøretur sent på kvelden. Våre barn sovnet alltid i bilen, så det var også et godt tips.

Den ene datteren min kjøpte en baby gyngestol til sin datter. Det var annerledes enn de vippestolene vi hadde. Da måtte barnet være 3 mnd, og det kunne ikke sitte så lenge av gangen. Denne stolen ligger barnet i og så gynger den frem og tilbake med lyd. Det gjør ingenting om barnet sovner der. Hen kan ligge og sove der. Det var en smart stol.

Det er ikke så lett å roe ned barnet, det er en litt slitsom tid. Heldigvis går det over, det er bare snakk om uker, og så roer ting seg igjen. Barnet kan etterhvert være våken, uten at man må roe det ned.

Til slutt vil jeg si at de basale behovene må selvfølgelig også utprøves. Er barnet sulten? Er det derfor hen skriker? Ammer du, er det bare å legge barnet til brystet. Gir du morsmelkerstatning, må du passe på så du ikke overskrider dagsmengden. Kanskje hen trenger en liten skvett? Er det noe i bleia? Da må bleieskift til.